Kredittfølsomhet

Kredittfølsomhet, også kalt kredittdurasjon, forteller hvor mye kursen på fondet endrer seg dersom kredittpåslaget endrer seg med ett prosentpoeng. Tallet oppgis i år — jo høyere tall, desto mer svinger fondet når kredittpåslaget beveger seg.

Har fondet en kredittfølsomhet på 1,0, og kredittpåslaget øker med 1 prosentpoeng, faller fondets kurs med omtrent 1,0 prosent. Går kredittpåslaget i stedet ned 1 prosentpoeng, stiger kursen tilsvarende med omtrent 1,0 prosent.

Kredittpåslaget er påslaget, eller marginen, en utsteder betaler over en referanserente, typisk 3 måneders NIBOR i NOK-utstedelser — den delen av renten som skal kompensere for kredittrisikoen. Kredittfølsomheten beregnes som vektet gjennomsnittlig løpetid på lånene i fondsporteføljen, der løpetiden regnes til endelig forfall — ikke til neste renteregulering, slik som for rentefølsomhet. Det er derfor kredittfølsomheten som regel er høyere enn rentefølsomheten for fond med et innslag av flytende rente: kredittpåslaget ligger fast helt til lånet forfaller, selv om selve renten justeres underveis.

Et likviditetsfond har lav kredittfølsomhet. Kravet er under 1 for likviditetsfond med lav risiko og under 1,5 for ordinære likviditetsfond.

Et obligasjonsfond har større frihetsgrader, både innenfor rentefølsomhet, kredittfølsomhet og kredittkvalitet (som er et mål på hvor sannsynlig det er at en utsteder klarer å betale det de skylder).